HEADSHOTS / BRANDING

Question 1

Hva er afasi?

Answer

Afasi er språkvansker som skyldes en ikke-medfødt sykdom eller skade i hjernen, det vil si en normalspråklig utvikling fram til skadetidspunktet. Personer med afasi har vansker med å forstå tale, snakke, lese og eller skrive – det er vanlig med en kombinasjon av disse. Hvordan vanskene arter seg og hvor alvorlige de er henger sammen med skadested, skadens størrelse og bakenforliggende årsak. Oftest skyldes afasien skade i pannelappen, tinninglappen og eller omliggende områder i venstre hjernehalvdel. Hjerneslag er den desidert vanligste årsaken, men hodeskader, hjernesvulster, infeksjoner og enkelte hjernesykdommer kan også medføre afasi.

Question 2

Hjerneskade og afasi

Hjerneskade kan medføre språkvansker (afasi). For 96 % av oss venstrehendte og de aller fleste høyrehendte foregår språklig bearbeiding primært i venstre hjernehalvdel, vi sier derfor at denne delen av hjernen er språkdominant.

Veldig forenklet kan en si at skader i venstre pannelapp (bilde) gir vansker med språkproduksjon og at skader i tinninglappen medfører vansker med språkforståelse. Dette stemmer ofte ikke helt og skyldes at språklige nettverk som er delaktig i prosessene omfatter områder i større deler av hjernen, også i motsatt hjernehalvdel. En har ikke klart å kartlegge dette fullstendig. Størrelsen på skadestedet er og av betydning for hvordan språkfunksjoner rammes og hvor alvorlige de blir. En mer massiv hjerneskade kan ødelegge større deler av primære språkområder, forbindelser mellom disse og eller andre deler av de språklige nettverkene. Disse faktorene er igjen av betydning for hjernens forutsetninger til å gjenvinne funksjon.

Språket kan deles inn i fire delområder eller modaliteter:

Taleforståelse

Muntlig taleproduksjon

Leseforståelse

Skriveferdigheter

Afasirammede har ikke «mistet språket» men har fått redusert tilgang til en eller flere av modalitetene over fordi forbindelser i de språklige nettverkene er svekket. For noen kan afasien betegnes som mild ved at eneste symptom er å stå fast med å finne de riktige ordene, samtidig som taleproduksjonen stort sett er normal. Andre har det som ofte omtales som global afasi og er den mest alvorlige formen. På 1970 – tallet ble det utformet en inndeling med ulike typer afasi, men fordi skadeomfanget i hver av delområdene varierer stort mellom afasirammede finner en ofte glidende overganger mellom slike afasityper. I språklig rehabilitering er en derfor nødt til å gjøre en nøye individuell vurdering av styrker og svakheter ved språket og tilpasse treningsopplegg til den enkelte. En inndeling av afasityper kan imidlertid tegne et bilde av hvilke vansker afasirammede har:

Anomisk afasi:

De har god taleforståelse. Hovedproblemet er å finne og mobilisere de riktige ordene, fordi tilgangen til vokabularet/ordforrådet er skadet. De kan stå fast med å finne riktige innholdsord slik som substantiv og talen preges av del omskrivinger. Ordletingsvanskene er mindre fremtredende hvis han får friere tøyler til å forklare eller fortelle. Ved mild grad er flyten i talen stort sett god, ytringslengden normal og artikulasjonen tydelig. De har ofte vansker med lesing og skriving.

Konduksjonsafasi:

Spontantalen har i utgangspunktet god flyt, men fordi han ofte må stoppe opp og korrigere seg selv kan den oppleves som oppstykket. Taleforståelse er god men personen har vansker med benevning av ord og å gjenta ord korrekt. Han forveksler lyder i ord og er ofte klar over egne feil.

Broca–afasi:

Taleforståelse kan væreforholdsvis god sammenlignet med taleproduksjon. Spontantalen er sparsom og har et ikke-flytende preg, hvor ord uttales på en anstrengt og nølende måte. Setningene er ofte enkle og lite varierte som ved telegramstil. Andre kjennetegn er ordleting og vansker med å gjenta ord og setninger. Uttalefeil kan variere fra forsøkt til forsøk. Noen presterer tydelig bedre i en treningssituasjon med god struktur sammenlignet med i spontan samtale. Skriving er vanligvis vanskelig.

Wernicke afasi:

Personen har redusert taleforståelse samt vansker med å finne ord. Spontalen er flytende, men de grammatiske konstruksjonene varierer og det kan oppstå forvekslinger av ord og bruk av ord som ikke har mening. Som følge av de auditive forståelsesvanskene er personen ofte ikke

klar over egne talefeil og har vanskelig for å rette på disse. Han har skrivevansker med samme preg som talevanskene, samtidig kan leseferdigheter og forståelse av lest tekst være forholdsvis god.

Global afasi:

Kjennetegnes ved generelt store utfall innenfor alle språkmodalitetene. Forståelse av tale og mobilisering av ord er berørt. Spontantalen preges av å være ikke-

flytende, ofte redusert til ja/nei eller uforståelige lydkombinasjoner. Vedkommende har store problemer med lesing og skriving.

Answer

En hjerneskade som gir afasi medfører ofte andre vansker samtidig og sykdomsbildet kan være omfattende. Slike vansker inkluderer ulike former for lammelser, svelgevansker, synsutfall, hørselsutfall, nedsatt viljestyring av bevegelser, svekkede kognitive funksjoner og depresjoner. Spise – og svelgevansker (dysfagi) Som ved dysartri kan vansker med å spise og svelge skyldes nedsatt muskelfunksjon i ansikt, munn og strupe. Dysfagi er ikke alltid synlig for andre men har likevel store implikasjoner for livskvalitet. Svelgevansker kan medføre sykdom og i ytterste konsekvens død. Mange opplever måltidsituasjoner som en stor belastning fysisk og psykisk, en viktig grunn til dette er at aspirasjon kan oppstå. Aspirasjon vil si at mat og/eller drikke «svelges feil» og havner i luftrøret og ikke spiserøret. Dette kan føre til alvorlige infeksjoner og for en del pasienter vil sondeernæring være avgjørende for liv og helse. Det er behov for tett oppfølging fra spesialister på området, både for å sikre ernæringsbehov samt trygge ernæringsrutiner, og for å tilpasse og gjennomføre adekvat treningsopplegg. Logopeder har her en viktig rolle, men langt fra alle logopeder har god nok kompetanse. I Center Logopedi tilbyr vi foreløpig ikke slik behandling med hensyn til dette. Hemiplegi og hemianopsi Det er ganske vanlig med lammelser i ansikt, armer og ben (hemiplegi) etter en hjerneskade. Skader i venstre hjernehalvdel gir utfall på høyre kroppshalvdel og grunnen til det er at venstre hjernehalvdel styrer motsatt hjernehalvdel og omvendt. Hemianopsi vil si halvsidig synsfeltbortfall på begge øynene. For personer med skade i venstre hemisfære er det høyre del av synsfeltet som svekkes, slik at en ikke ser til høyre for midtlinjen. Personen kan for eksempel ha vansker med å se hele delen av et bilde. Taleapraksi / viljestyring Taleapraksi vil si at evnen til å bruke talemuskulaturen på en viljestyrt måte er svekket, dette kan medføre at personen erstatter, unnlater, repeterer eller tilføyer språklyder og ord på en inkonsistent måte. Vanskene skyldes ikke afasi eller dysartri. Dysartri Dette er ikke en språkvanske men en talevanske. Dysartri brukes som en fellesbetegnelse for ulike nevromuskulære uttalevansker som skyldes lammelser, svakhet eller svekket koordinering av muskulatur etter sykdom eller skade i det sentrale (hjernen og ryggmargen) eller perifere nervesystemet. Det perifere nervesystemet er et nettverk av forbindelser ut til hele kroppen fra hjernen og ryggmargen. Som ved afasi kan dysartri arte seg på forskjellige måter avhengig av skadested. Muskelrespons, bevegelsesrekkevidde, kraft og presisjon i en eller flere av taleapparatets funksjoner kan være påvirket: pust, lyddannelse, resonans, artikulasjon og setningsmelodi. En ser ofte at dysartri og svelgevansker opptrer samtidig. Kognitive vansker Kognitive vansker kan forekomme ved hjerneskade. Som for tidligere nevnte vansker er det også her store variasjoner. Eksempler på kognitive utfall er økt trettbarhet, redusert oppmerksomhet, filtrering av irrelevant stimuli, mentalt prosesseringstempo, hukommelse, evne til planlegging og vansker med igangsetting. Depresjon En vanlig årsak til depresjon er at traumatiske hendelser i livet oppstår. Det er vanlig med psykiske helseproblemer hos de som gjennomgår en hjerneskade. Mange får helt uventet livet snudd på hodet og mister samtidig muligheter for å formidle tanker, meninger og følelser. De opplever stress, frustrasjon, angst og håpløshet. Det er anslått at over halvparten av de som får hjerneslag opplever depresjon det første året og afasi er en viktig risikofaktor. Mennesker med afasi opplever at språkvanskene påvirker livet negativt på mange måter. Folk flest har lite eller ingen kunnskap om afasi og de som er rammet kan ofte oppleve at andre ikke forstår og ikke gir nødvendig tid til å uttrykke seg. Afasi kan maskere kunnskaper og ferdigheter som ligger godt bevart i hjernen og begrense muligheter til å delta sosialt og i jobb slik som før, dette kan gi psykiske tilleggsvansker og ha konsekvenser for livskvalitet. Mange kjenner på en følelse av engstelighet, frykt, usikkerhet, fortvilelse, isolasjon, sorg og skam.

Answer

Dysartri kan være en tilleggsvanske hos afasirammede eller forekomme isolert, det er ikke en språkvanske men en talevanske. Dysartri brukes som en fellesbetegnelse for ulike nevromuskulære uttalevansker som skyldes lammelser, svakhet eller svekket koordinering av muskulatur etter sykdom eller skade i det sentrale nervesystemet (hjernen og ryggmargen) eller det perifere nervesystemet. Det perifere nervesystemet er et nettverk av forbindelser ut til hele kroppen fra hjernen og ryggmargen. Som ved afasi kan dysartri arte seg på forskjellige måter avhengig av skadested. Muskelrespons, bevegelsesrekkevidde, kraft og presisjon i en eller flere av taleapparatets funksjoner kan være påvirket: pust, lyddannelse, resonans, artikulasjon og setningsmelodi. En ser ofte at dysartri og svelgevansker opptrer samtidig.

Answer

OPPDATERES

Question 3

Hva er hjerneslag?

Hjerneslag vil si at blodtilførselen til hjernen blir brutt, enten ved at en blodåre tetter seg (hjerneinfarkt, blodpropp) eller ved at et blodkar sprekker (hjerneblødning). I begge tilfeller dør hjerneceller i den delen av hjernen som rammes fordi livsnødvendig oksygen og næringsstoffer hindres i å nå fram.

Mesteparten av hjerneslagene (ca. 85 %) skyldes en blodpropp, 10 – 12 % skyldes blødning inne i hjernen (intracerebral blødning) og de resterende 3 - 5 % skyldes blødning på overflaten av hjernen (subaraknoidal blødning).

Hvert år rammes om lag 12 000 av oss av første hjerneslag, dette tilsvarer 30-40 nye tilfeller daglig, i tillegg forekommer mer enn 2 500 gjentatte tilfeller hos tidligere rammede. Ca. 25 % av de som gjennomgår et hjerneslag får afasi. Afasi kan ramme personer i alle aldersgrupper, men de fleste er voksne, eldre mennesker. Med stadig økende levealder i befolkningen generelt og lavere dødelighet ved hjerneslag må en forvente betraktelig høyere forekomst også av afasi i årene fremover. Flere vil leve med afasi og trenge oppfølging fra logoped for sine språkvansker.

Risikofaktorer og forebyggende tiltak

Flere faktorer gjør oss mer utsatte for hjerneslag. Dette inkluderer:

Tidligere hjerneslag
Høyt blodtrykk (hypertensjon)
Høyt kolesterol
Hjertesykdom, f.eks. hjerteflimmer av forkammer (arterieflimmer)
Diabetes type 1 og 2
Åreforkalkning (aterosklerose)
Medfødte misdannelser som disponerer for blødning

Det vil naturligvis være helt nødvendig å følge eventuelle anbefalinger fra legen om bruk av medisiner. Det er i tillegg godt dokumentert at sunnere livsstil er svært forebyggende for hjerneslag. En sunnere livsstil inkluderer å unngå røyking, holde ønskelig kroppsvekt, være fysisk aktiv og sikre godt kosthold. Med slike tiltak kan en i noen tilfeller unngå eller i alle fall begrense risikofaktorene nevnt ovenfor.

Question 4

Tilleggsvansker hos afasirammede

Question 5

Andre årsaker til afasi

OPDATERES

Hodeskader

Hjernesvulster

Hjernesykdommer. Primær progressiv afasi.

Kreft

Infeksjoner

Question 6

Dysartri

Question 7